I Norge

 

 

  
   

Astrid Nøklebye Heiberg

Viktig vitnesbyrd om tortur

Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125; 2392-3

Se orginal anmeldelse

 

  
   

Tortur er blitt et uhyggelig aktuelt tema igjen. Det hevdes at i «kampen mot terror» begynner det å bli akseptabelt at man griper også til slike våpen - alt synes tillatt i denne kampen.

Derfor er det viktig at vi får påminnelser om hva tortur egentlig dreier seg om. Tortur er ikke noe egnet middel til å få frem sannheten, tortur er et instrument til å ydmyke, skremme og ødelegge motstandere av et regime. Helst skal ofrene overleve, slik at de sendes tilbake til samfunnet og kan vise hvilke forferdelige ting som kan skje dersom man er opposisjonell.

Selvsagt er tortur forbudt. Det finnes en rekke konvensjoner om torturforbud. Disse er ratifisert av de fleste land, og det finnes tiltak for å motvirke tortur. Norge var et av de første land som ratifiserte Europarådets konvensjon mot tortur og har siden deltatt i rådets torturovervåkningskomité. Nylig ble vi igjen kritisert for vår håndtering av fanger som sitter i varetekt med brev- og besøksforbud.

Men selv om vi har forbud og overvåkningssystemer, vet vi at tortur eksisterer i et utall av land. Det er heller regelen enn unntak at det foregår. Noe av det rystende, er at metodene er så ensartet verden over at man skulle tro torturistene hadde egne konferanser med utveksling av erfaringer med hvilke metoder som er mest egnet til å bryte ned uten at man objektivt kan påvise spor av torturen.

I dette perspektivet er Taras bok viktig og nødvendig. Hun er en ung, kurdisk kvinne som vokste opp under Saddams regime og som var politisk aktiv i motstandskampen. Hun beskriver egne og andres opplevelse av vold og tortur slik at vi ikke kan unngå å oppfatte hva det handler om.

Boken er nyttig for alle som behandler mennesker som har vært utsatt for tortur. Men den er også en påminnelse om at vi alle har et medansvar for å motarbeide umenneskelig atferd.

*****

 

  
   

Jon M. Sørland

Grimstad Adressetidende

i spalten ”Månedens bok” 27.9.2005

 

  
   

Taras bok

Forfoatter: Widad Akrawi

Zagros forlag

Antall sider: 159

 
     

Det finnes bøker som man hadde ønsket man ikke hadde stiftet bekjentskap med.

 - Var de for kjedelige, for intetsigende, for vanskelige osv.? For slike bøker finnes, i mengder.

Denne boken er ikke blant dem. Men etter å ha lest boken, sitter jeg allikevel igjen med en følelse at jeg hadde nok hatt det bedre om jeg ikke hadde fått tak i den og lest den. Nå kan jeg ikke bare trekke på skuldrene og si at kurdernes skjebne interesserer meg ikke – de er ikke mitt problem. For denne boken, skrevet av Tara, en kurdisk jente som levde i Irak under Saddams regime, har en grusom historie å fortelle. Men boken er mer enn en rystende beretning om livet som kurdisk minoritet i Irak. Den gir også sjarmerende og interessante fortellinger om kurdernes kultur og levemåte slik det var før krig og forfølgelse forandret og ødela så mye.  Vi får innblikk i en høytstående kultur med familieverdier vi i Vesten etter hvert ser ut til å ha mistet i vår hektiske travelhet og materielle rikdom.

Som kurdisk pike er Taras situasjon høyst usikker. Hun får det råd å flykte mens hun ennå kan. Hun får hjelp og starter sin flukt nordover mot Tyrkia. På veien møter hun ofre for regimets krigføring mot den kurdiske minoriteten.

På internett finnes en nettside (KurdishMedia.com) som inneholder en mengde informasjon om kurdernes situasjon – en situasjon preget av sterk vold.

Tilbake til hovedpersonen. Omsider kommer Tara som flyktning til Danmark, et land hun har hørt så mye positivt om og nå kan hun endelig få hvile og trygghet. Hun etablerer seg og begynner på ingeniørstudiet på et av Danmarks mest anerkjente universiteter. Men heller ikke i det siviliserte Danmark unnslipper hun rasistisk vold. Hennes utenlandske utseende var nok til at hun ble utsatt for rå vold og mishandling fra noen rasistiske danske ungdommer. Hennes nye trygghet og livsglede ble knust. ”De moret seg denne natten, mens jeg må betale resten av livet for deres fornøyelse.” Hennes beskrivelse av hva mishandlingen gjorde med henne var rystende lesning…”En viktig tråd mellom meg og livet var skåret over. Selvmordstanken meldte seg… En mer skremmende innsikt finnes ikke i hele verden enn nettopp dette å føle seg totalt fremmed, i et helt fremmed land og blant mennesker som ikke ønsker ens tilstedeværelse,” skriver hun. Hun fylte seg med piller, falt i koma, men ble funnet og brakt til sykehus. Selvmordsforsøket var mislykket. Etter sykehusoppholdet fikk hun kontakt med noen dansker som ga henne igjen livsmot og gjorde det mulig for henne å overleve. Men frykten og utryggheten er det ikke lett å bli kvitt, og tankene går tilbake til vennene hun forlot i Irak.

 

  
   

*****

  
  I Danmark

 

 

  
   

Bente Danneskiold-Samsøe

Forskningssjef, overlege, adj.professor dr.med.

Parker Institutet, Fredriksberg Hospital

Se orginal anmeldelse

 		  
   

Taras bok handler om en irakisk jente som er kurder. Hun vokser opp under umenneskelige, politiske forhold i Saddam Husseins regime. Da ydmykelsene gjentar seg i hennes nye hjemland, Danmark, på et tidspunkt da hun nettopp har påbegynt sin utdannelse, bryter hun sammen og blir som følge av dette påført en psykisk sykdom.

Forfatteren, Widad Akrawi, som boken handler om, må være usedvanlig språkbegavet. Å kunne tilegne seg et nytt språk med alle dets nyanser i detaljerte beskrivelser av tanker og følelser i forbindelse med ufattelig ydmykende og voldsomme torturopplevelser i hjemlandet, og til sist også her i det såkalt demokratiske Danmark. Det er en stor forebyggingsverdi mot tortur gjemt i boken. Også derfor bør den roses. Beskrivelsen av uhyggelige og umenneskelige virkelige opplevelser som er blitt forfatterens fryktelige erfaringer, har ingen fantasi til å tenke seg. Likevel inneholder boken overveiende positive betraktninger, et fantastisk stykke forfatterarbeid som vi dansker burde ta imot med ydmykhet og takknemmelighet.

Boken er et mesterstykke i situasjonsbeskrivelser, og den har navnebeskrivelser og kart over Irak, samt en liste med årstall for de mange alvorlige, historiske krigsbegivenhetene som har funnet sted i Kurdistan og Irak fra 600-700 år f. Kr og frem til i dag. Den burde leses, ikke bare av elever i videregående skole, universitetsstudenter og politikere, men også av leger med interesse for integrasjon av flyktninger, demokrati og menneskerettigheter.

Det er spennende lesning, men også hårreisende. Dette forsterkes av at forfatteren også beskriver sine opplevelser som flyktning i et såkalt demokratisk land. Det er beskjemmende lesning som kan gi oss leger en bredere innsikt i og forståelse for, flyktningenes reaksjoner og lidelser.

Det er bare et problem med boken, og det er at den er på dansk, slik at den bare vil kunne leses av 5 mill. dansktalende.

Taras bok burde oversettes til mange språk, spesielt innenfor EU, men først og fremst til engelsk.

Ugeskrift Læger (08.12.2003)   

  
   

*****

 

  
   

Anne-Dorte Larsen

BogGuide

Se linken på BogGuide

 

  
   

Stor samtidshistorisk bok

Selv om dette er Widad Akrawis debutroman, er den så fantastisk velskrevet at man skulle tro hun hadde skrevet i mange år.

Leseren blir tatt med til Irak av Tara, en kurdisk jente, og gjennom henne opplever vi det mareritt som kurderne og andre opplever i Irak hver dag, hvor bare det å berge livet er litt av en utfordring.

Tara bøyer ikke nakken, men går mot strømmen. Hun nekter å melde seg inn i Baathpartiet, selv om dette betyr at hun blir forfulgt allerede fra 10-års alderen. Senere i livet, på universitetet, møter hun andre som deler hennes motvilje mot styret i landet.

Hun finner en leilighet som hun må dele med en gruppe andre kvinner. Fra dem hører hun flere historier fra dette landet som er så ufattelig undertrykt. Visste du for eksempel at det ikke var tillatt å eie private bøker, at under Saddams styre var det nok til å bli henrettet.

Boken slutter da Tara kommer til Danmark, men reisen hit er hard og vanskelig, og slutten rommer mange tanker om vi i vårt eget lille land er så siviliserte som vi liker å tro.

  
   

*****

 

  
   

Ukebladet Søndag

Nr. 40.29.9.03

Tips om Bøker side 20

Se orginal anmeldelse

 

  
   

Taras bok er en sterk og rørende fortelling om kurdernes forhold i Irak, der Saddam Hussein og Baathpartiet ikke skyr noen midler i utrenskingen av den kurdiske befolkningen. Vi følger den unge Tara gjennom barndommen da hun nekter å bli medlem av Baathpartiet, med de følger det gir. Vi hører om hennes studietid, hennes familie, venner; de menneskene hun kommer i kontakt med underveis i dette ragnarok som hun befinner seg i, og om hennes vanskelige flukt til Danmark på egenhånd. Widad Akrawi debuterer med Taras bok som er helt usedvanlig velskrevet og et historisk vitnesbyrd. En bok som må leses dersom man ønsker å forstå den verden vi lever i.

 
       
   

*****